-
1 thick
Ɵik 1. adjective1) (having a relatively large distance between opposite sides; not thin: a thick book; thick walls; thick glass.) tykk2) (having a certain distance between opposite sides: It's two inches thick; a two-inch-thick pane of glass.) tykk3) ((of liquids, mixtures etc) containing solid matter; not flowing (easily) when poured: thick soup.) tykk4) (made of many single units placed very close together; dense: a thick forest; thick hair.) tett, tykk5) (difficult to see through: thick fog.) tett, tykk6) (full of, covered with etc: The room was thick with dust; The air was thick with smoke.) tett med, fylt av7) (stupid: Don't be so thick!) dum, teit2. noun(the thickest, most crowded or active part: in the thick of the forest; in the thick of the fight.) midt i det tykkeste; tykke skogen; kampens hete- thickly- thickness
- thicken
- thick-skinned
- thick and fast
- through thick and thintett--------tykk--------uklarIsubst. \/θɪk\/1) den tykke, det tykke2) ( hverdagslig) kjøtthuecome right into the very thick of it eller come right into the very thick of things havne midt i begivenhetenes sentrumin the thick of the crowd midt i trengselen, der trengselen er som størstin the thick of the fight eller in the thick of the battle midt (oppe) i striden, i kampens hetestick together through thick and thin holde sammen i tykt og tyntstick to somebody through thick and thin følge noen gjennom tykt og tyntthrough thick and thin gjennom tykt og tyntIIadj. \/θɪk\/1) tykk, grov2) (om f.eks. skog eller tåke) tett, tettpakket3) tykk, fyldig4) tallrik, hyppig forekommende5) ( om væske) tykk, tyktflytende, jevn6) ( om væske) grumset, uklar7) ( om luft) tett, tykk, tung8) tåket9) ( om stemme) grøtet, tykk, snøvlet, utydelig12) ( hverdagslig) tykkskallet, dum, treg13) ( hverdagslig) på god fot, uatskillelige14) ( hverdagslig) mye, drøythave a thick head være tykk i hodet være tung i hodetbe thick as thieves henge sammen som erterisbe thick as two short planks være dum som et brødthick with ( også overført) tykk av, full av, fylt medmed et tykt lag av( hverdagslig) god venn med, bestevenn medthis is a bit (too) thick! eller that is a bit (too) thick! nå går det for langt!, det er det verste!, det er i drøyeste laget!IIIadv. \/θɪk\/1) tykt2) tett, rikelig, fyldiglay it on thick ( overført) smøre tykt på, overdrivethick (and fast) tett i tett, tett etter hverandre, tett på hverandre, slag i slag -
2 plaster
1. noun1) (( also adjective) (of) a substance put on walls, ceilings etc which dries to form a hard smooth surface: He mixed up some plaster to repair the wall; a plaster ceiling.) gips, murpuss2) (( also adjective) (also plaster of Paris) (of) a similar quick-drying substance used for supporting broken limbs, making models etc: She's got her arm in plaster; a plaster model.) gips3) ((also sticking-plaster; American Band-Aid) (a piece of) sticky tape (sometimes with a dressing) used to cover a wound etc: You should put a plaster on that cut.) (sår)plaster2. verb1) (to put plaster on: They plastered the walls.) pusse, gipse2) (to spread or apply rather too thickly: She'd look nicer if she didn't plaster so much make-up on her face.) smøre tykt på•- plastic 3. adjective(easily made into different shapes.) smidig, plastiskIsubst. \/ˈplɑːstə\/1) puss, murpuss2) ( også plaster of Paris) gips, stukkgips3) ( britisk) plaster, hefteplasterin plaster i gipsplaster of impression gipsavtrykkIIverb \/ˈplɑːstə\/1) pusse2) gipse3) plastre, sette plaster på, lindre (overført)4) klistre, lime, klebe, overklistre5) overøse, overdynge, overlesse, overså6) smøre på i tykt lag7) ( slang) bombardere, beskyte kraftigplaster with plastre med -
3 slather
Isubst. \/ˈslæħə\/(amer., ofte i flertall) stor mengde, stort antallopen slather (austr., newzealandsk, slang) vidåpen, på vid vegg, ubegrenset spillerom• the police seemed to turn a blind eye, and the pub was open slather on Sundayspolitiet så ikke ut til å bry seg, og puben var åpen på vid vegg på søndagerIIverb \/ˈslæħə\/sløse med, bre tykt over med -
4 tykk
adj -t1) толстый, тучный2) плотныйstå tykk — идти плотной массой (напр. о рыбе)
3) густой, частый (о лесе, траве)4) густой, нежидкий5) тёплый, зимний (об одежде)6) туманный, тяжёлый (о воздухе), непроницаемый (о темноте)8) сиплый, глухой (о голосе)9) наивный, глупыйgå gjennom tykt og tynt for Enenen — стоять горой за кого-л.
være tykt av (med) — изобиловать, быть во множестве
-
5 slosh
skvalpeIsubst. \/slɒʃ\/1) (britisk, hverdagslig) slag, smekk2) skvett, dråpe, tår3) skvalping, plaskingIIverb \/slɒʃ\/1) (britisk, hverdagslig) slå, dra til2) kline på, bre tykt over med3) helle i (på en klønete måte)4) skvalpe, plaske5) vade, plaske, vasseslosh something about slenge noe omkring, skvette noe omkring -
6 smøre
anoint, butter, grease, lubricate, oil, plaster, smear, spread* * *I. (en -r)[ hele smøren] the whole lot.II. vb (smurte, smurt) smear ( fx smear vaseline (, mud) on one's face; smear jam (, blood) on one's shirt),( tykt) daub ( fx the child had daubed jam (, chocolate) all over its blouse);( indgnide) rub ( fx cream on one's face; oil into one's skin);( dække med et lag) coat ( fx coat the cake with chocolate; the car was coated with mud),( med et tykt, ujævnt lag) daub ( fx paint on the wall, mud all over one);( om brød) spread ( fx margarine on the bread),( smøre smør på) butter;[ smøre maden] make the sandwiches;( med smøreolie) oil,( maskineri) lubricate;( med fedt) grease;(fig: bestikke) grease, oil (somebody's palm);[ det gik som det var smurt] it went on oiled wheels; it went like clockwork;(se også II. hase);( skrive sjusket) scribble;( male dårligt) daub;[ med præp & adv:][ smøre sig i ansigtet med noget] smear one's face with something,( gnide) rub something on one's face;( fedtstof) grease with ( fx grease the tin with butter before baking the cake),( gnide) rub with;( med tykt lag) daub with;(fig) butter somebody up;( sjusket) slap paint on;[ smøre to lag maling på] give it (, F: apply) two coats of paint;[ smøre smør på brødet] butter the bread, spread butter on the bread;(fig) lay it on thick, pile it on. -
7 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
8 pile
I 1. noun1) (a (large) number of things lying on top of each other in a tidy or untidy heap; a (large) quantity of something lying in a heap: There was a neat pile of books in the corner of the room; There was pile of rubbish at the bottom of the garden.) stabel, bunke, haug2) (a large quantity, especially of money: He must have piles of money to own a car like that.) formue; haugevis med2. verb(to make a pile of (something); to put (something) in a pile: He piled the boxes on the table.) stable, dynge- pile-up- pile up II(a large pillar or stake driven into the ground as a foundation for a building, bridge etc: The entire city of Venice is built on piles.) påle, pælIII noun(the thick soft surface of carpets and some kinds of cloth eg velvet: The rug has a deep/thick pile.) lobunke--------dynge--------haug--------hop--------påleIsubst. \/paɪl\/1) stabel, bunke, haug, såte2) (hverdagslig, om mengde eller nummer) bunke, mengde, masse, haug3) (stort) bygningskompleks, stor bygning, høy bygning4) formue, mye penger, store penger5) likbål6) ( elektronikk) element, batteri7) (fysikk, gammeldags) reaktor8) ( på mynt) bakside, revers9) (gammeldags, kull) mile10) (mekanikk, metall) pakettmake a\/one's pile tjene store penger, tjene masse penger, håve inn penger, tjene en formueIIsubst. \/paɪl\/1) ( på dyr) hår, bunnhår, pels, dun, ull2) ( på tøy e.l.) loIIIsubst. \/paɪl\/1) påle, pæl, søyle2) ( på gress) blad3) ( heraldikk) spiss, kileIVverb \/paɪl\/1) stable, legge i en haug2) lasse på, laste, lesse• pile more wood on, please3) overfylle, belesse, proppe full4) samle seg, hope seg opp5) velle, presse seg6) (mekanikk, metall) paketterepile arms ( militærvesen) koble geværer, sette geværer sammen (i pyramide)be piled with være (over)lesset medpile it on legge på, overdrive, smøre for tykt påpile on the agony ( hverdagslig) beskrive\/gjøre en trist situasjon enda tristerepile up stable opp hope seg opp, samles (sjøfart, hverdagslig) gå på grunn, strande -
9 slap
slæp 1. noun(a blow with the palm of the hand or anything flat: The child got a slap from his mother for being rude.) klask, smekk, slag2. verb(to give a slap to: He slapped my face.) daske, klaske, slå med håndflaten- slapdash- slap-happy
- slapstickdask--------klask--------slag--------smekkIsubst. \/slæp\/1) ( med håndflaten eller en flat ting) klask, slag, dask2) ( lyd) smell, smekk, klask, plask3) ( hverdagslig) sminke (spesielt når det tas på tykt eller skjødesløst)4) ( overført) fornærmelse, skarp kritikkhave a slap at ( hverdagslig) gjøre et forsøk (med)slap and tickle (britisk, hverdagslig) flørtende lekslap at fornærmelse mot, skarp kritikk av• that was a slap in the face for him!slap on the back gratulasjon, klapp på ryggenslap on the wrist ( overført) en smekk over fingrene (dvs. en liten reprimande)IIverb \/slæp\/1) ( med håndflaten) smelle (til), daske (til), slå (til), klaske (til)2) ( hverdagslig) slenge på, legge på3) ( om lyd) plaske mot, smelle motget slapped få bankslap a fine on somebody bøtelegge noenslap down slå ned( hverdagslig) sette på plass, kritisere skarpt, gi en kraftig reprimande ( hverdagslig) slenge (ned)slap someone on the back gratulere noenslap the table slå i bordetslap up ( om å bygge) smelle oppIIIadv. \/slæp\/( hverdagslig) se ➢ slap bang, 2 -
10 rep
substantiv1. reb, tov2. repetition, øvelse (hverdagssprog/slang)Rep kl. 16-17 (sexton-sjutton) i replokalen
Repetition kl. 16-17 i repetitionslokaletSammensatte udtryk:fallrep; hoppprep; klätterrep
faldereb; sjippetov; klatretovSærlige udtryk:Tale om ting som er ubehagelige for den/dem man taler til -
11 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke -
12 trowel
1) (a tool like a small shovel, used in gardening: he filled the flowerpot with earth, using a trowel.) planteskje2) (a tool with a flat blade, for spreading mortar, plaster etc.) murskjeIsubst. \/ˈtraʊ(ə)l\/1) (mur)skje2) ( hagebruk) planteskjelay it on with a trowel smøre tykt på smigre grovtIIverb \/ˈtraʊ(ə)l\/1) legge på med murskje, glatte med murskje2) brettskure, pusse (med murskje) -
13 maxa
verbum1. maksimere, forhøje, øge m.m. (hverdagssprog/slang) -
14 maxa
verbum1. maksimere, forhøje, øge m.m. (hverdagssprog/slang) -
15 smøre
vb.1. ( fx en motor med salve) schmieren, ölen, einreiben; ( med olie)smøre ind einölen2.smøre salve på Salbe drauftun3.smøre mad Butterbrote streichen;smøre en mad ein Butterbrot machen4. ( overdrive)smøre tykt på dick auftragen -
16 butt
I verb(to strike (someone or something) with the head: He fell over when the goat butted him.) stange- butt inII 1. noun(someone whom others criticize or tell jokes about: She's the butt of all his jokes.) skyteskive2. noun1) (the thick and heavy end (especially of a rifle).) (gevær)kolbe2) (the end of a finished cigar, cigarette etc: His cigarette butt was the cause of the fire.) sigarett-/sigarstump3) ((slang) a person's bottom: Come on, get off your butt - we have work to do.) rumpeende--------grunn--------sigarett--------skyteskiveIsubst. \/bʌt\/1) forklaring: den tykke enden på stang, skaft e.l.2) støt (med hodet), dunk, stanging3) tykt lær, ryggstrimmel, kjernelær (håndverk)4) ( zoologi) flatfisk (som flyndre, rødspette e.l.)5) rest, stump, sigarettstump, sigarett (amer., slang)6) (amer., slang) rumpe, sete, bak7) ølfat, vinfat, tønne8) mål, skyteskive (også overført om person)9) ( militærvesen) skytevoll, skytemur, kulefangerIIverb \/bʌt\/1) (særlig amer.) stumpe• he butted his cigarette, before walking into the shop2) ( med horn eller hode) støte, dunke, stange, skalle (boksing)3) ( mekanikk) butte, støtebutt at\/against støte på, støte motbutt in ( hverdagslig) avbryte, trenge seg på, blande seg innbutt one's head against a stone wall ( overført) renne pannen mot veggen\/murenbutt out! (slang, amer.) pass dine egne saker!, ikke legg deg opp i dette!, la være å avbryte!butt upp against something støte opp mot noe -
17 heavy
'hevi1) (having great weight; difficult to lift or carry: a heavy parcel.) tung, solid, massiv2) (having a particular weight: I wonder how heavy our little baby is.) tung3) (of very great amount, force etc: heavy rain; a heavy blow; The ship capsized in the heavy seas; heavy taxes.) kraftig, tung, solid4) (doing something to a great extent: He's a heavy smoker/drinker.) stor-5) (dark and dull; looking or feeling stormy: a heavy sky/atmosphere.) (storm)tung6) (difficult to read, do, understand etc: Books on philosophy are too heavy for me.) tung, vanskelig, trettende7) ((of food) hard to digest: rather heavy pastry.) tung(tfordøyelig)8) (noisy and clumsy: heavy footsteps.) tung, grov, klosset•- heavily- heaviness
- heavy-duty
- heavy industry
- heavyweight
- heavy going
- a heavy heart
- make heavy weather ofalvorlig--------tungIsubst. \/ˈhevɪ\/1) ( teater) skurkerolle2) ( hverdagslig for heavyweight) tungvektheavies ( militærvesen) tungt artilleri, tungt kavaleriIIadj. \/ˈhevɪ\/1) tung, grov, massiv, solid2) ( om tøystoff) tykk, kraftig3) ( militærvesen) tung, tungt (be)væpnet4) stor, vanskelig, høy, omfattende• a heavy loss\/defeat5) sterk, voldsom, kraftig, tett• a heavy blow\/storm6) bratt, dyp, dyp og kraftig, solid• a heavy sound\/voice7) ladet, tynget ned av, fylt, mettet8) (hverdagslig, også heavy with child) gravid9) ( om vin) tung11) tung, ufremkommelig12) tung, klumpet, klosset, treg, tungfør14) ( spesielt teater) alvorlig, verdig15) kjedelig, ensformig, tungt fordøyelig, vanskelig tilgjengelig• a heavy book\/play\/poem16) tung, mørk, dyster17) streng, hard, tung18) besværlig, tung, vanskelig19) tung, nedtrykt, bedrøvet, sørgmodig, sørgelig, nedslående20) søvnig, døsig, sløv, tung (i hodet)be too heavy on somebody ( hverdagslig) være for streng mot noena heavy buyer person som handler mye, storhandlera heavy crop en god avlinga heavy dose en kraftig dosea heavy drinker en som drikker tett, en som har alkoholproblemera heavy eater en storetera heavy fine en høy botheavy guns eller heavy artillery tungt artilleri, grovt artilleria heavy loser person som taper myebe heavy on bruke mye av, forbruke mye avheavy order eller heavy marching order marsjordre med full oppakningheavy rates høye avgifterheavy roads ( også) tungt føreheavy sale dårlig omsetninga heavy smoker en storrøykerheavy traffic tungtrafikk sterk trafikk, mye trafikkthe heavy villain den store skurken, den store kjeltringenheavy with full av, full medheavy with sleep søvndrukkenheavy woollens tykt ullstoffmake heavy weather of ( overført) gjøre mye vesen\/oppstyr avIIIadv. \/ˈhevɪ\/tungt, langsomtbe heavy into something\/someone ( hverdagslig) ha dilla på noe(n), være veldig opptatt av noe(n)lie heavy on hvile tungt på, tyngetime hangs heavy (on my hands) tiden faller meg lang, tiden går så sakte -
18 leatherjacket
subst. \/ˈleħəˌdʒækɪt\/1) (britisk, larve av enkelte insektarter i stankelbeinslekten Tipula) forklaring: stankelbeinlarve med tykk hud2) ( zoologi) forklaring: saltvannsfisk med tykt skinn -
19 painty
adj. \/ˈpeɪntɪ\/1) farge-, som har med maling å gjøre2) ( om maleri) med malingen\/fargen smurt for tykt på -
20 wodge
См. также в других словарях:
Bornholmisch — (Bornholmsk) ist ein ostdänischer Dialekt, der auf der dänischen Insel Bornholm gesprochen wird und sowohl mit der dänischen als auch schwedischen Sprache nah verwandt ist. Da Bornholmisch als nordischer Dialekt betrachtet wird, lehnt die… … Deutsch Wikipedia
pastos — pa|stos adj., t, e (påført med et tykt farvelag); pastose penselstrøg … Dansk ordbog
Wasser — 1. Alle kleinen Wasser laufen in die grossen. – Simrock, 11227; Körte, 6528; Braun, I, 4928. »Die kleinen Wasser allgemein laufen in die grossen hinein.« Die Russen: Das Wasser, was die Ladoga der Newa gibt, gibt die Newa dem Finnischen Meerbusen … Deutsches Sprichwörter-Lexikon